Sunday, December 23, 2012

Julen

Julen. Hva tenker dere når dere hører det ordet? Jeg har dannet meg en liten liste jeg tror de fleste forbinder julen med.


  • Gaver
  • Rødt, Lilla, Grønt, Hvitt
  • Snø
  • Juletre
  • Hygge
  • God mat
  • Kos
  • Glede
  • Forberedelser
  • Advent
  • Bakst
Kan dette stemme? Det er nok flere ting man kan føye på denne listen. Listen over hva jeg forbinder med julen ser nok ganske annerledes ut.

  • Hat
  • Forventninger (negativt)
  • Et helvete av mat
  • Falskhet
  • Smerte
  • Depresjon
  • Mangel på forståelse
  • Sterke sm tanker
Denne listen er uendelig, men jeg velger å stoppe den her. Noen av dere lurer kanskje på hvorfor jeg har valgt å liste opp falskhet, men det har en ganske åpenbar grunn. I julen skal alle være så glade, smile le og ha det godt. Depresjon og jul er tydeligvis to ord som ikke har noen ting å gjøre sammen, skal man forstå dagens samfunn rett. Når man tenker på jul tenker vel de fleste på glade mennesker med høy latter, et bredt smil og med en indre varme som sprer seg til alle i nærheten. Julen for meg er et skall med et påklistret smil og falsk glede, et skall som narrer alle til å tro at alt er fint men som på innsiden er ødelagt, knust og død. Dette er ikke ord tatt ut fra en grøsser, eller en annen film. Dette er ord fra virkeligheten, ord fra min virkelighet. Jeg hater julen, og det er ikke fordi jeg synes synd på meg selv og gjør alt verre for meg selv. Jeg hater julen fordi det er en tid hvor det er et krav å være glad, smile og kose seg. Det er spesielt i julen at gapet mellom meg som psykisk syk og "normale, friske" mennesker blir så gapende stort.
Tumblr_mes8zmgxws1ropirmo1_400_large

Saturday, December 22, 2012

Det første innlegget.

Vil først si at dette kun er en blogg jeg vil bruke som en litt offentlig dagbok. Jeg er ikke ute etter oppmerksomhet og berømmelse. Har blogget en del tidligere, men velger nå å starte med blanke ark. Som en liten intro kan jeg vel si at jeg sliter psykisk, og i skrivende stund har det gått omtrent 5 år ( jeg er snart 17 nå) siden det hele startet. 


The way to recovery. Veien ut av sykdommen(e). De psykiske sykdommene, sykdommer uten fysiske tegn som alle fysiske sykdommer. Joda, psykiske sykdommer har tegn. Spiseforstyrrelser - vekttap, håret tynnes ut, personen besvimer, spiser ikke, lista er lang. Depresjon - vekttap, og her kan det også forekomme kutt. Men er alle som kutter seg deprimerte? Svaret er nei, for i dette ødelagte samfunnet finnes det folk som kutter seg, bare for å passe inn, henge seg på "trenden" eller til og med "bare for gøy". Det finnes ingen mirakelmedisin som kurerer en psykisk sykdom. Joda, det finnes angstdempende, antidepressiva og andre medisiner som kan hjelpe, men ingen medisin som kan kurere noe som helst. Det man ikke ser, finnes ikke. UFO'er - det er noe de aller fleste ikke har sett. Finnes det? De aller fleste svarer nei. Spøkelser? De fleste har nok aldri sett et, og vil nok svare nei. Enhjørninger? Flyvende elefanter? Nei, nei, nei.  Men sykdommer man ikke kan se, finnes de? Man kan se følgene av disse psykiske sykdommene, men kan man se selve sykdommen?

Og så er det å komme seg ut av en depresjon, en spiseforstyrrelse eller hva det enn måtte være. Hvordan skal man klare det? Det finnes medisiner som kan hjelpe, men til syvende og sist er det noe man må klare helt på egen hånd. Hvordan komme seg ut av et mørke, om man ikke har noe lys å gå etter og er tappet for krefter? "Du må gjøre ditt, du må gjøre datt. Du må endre til en mer positiv tankegang, gripe fatt i ting som gjør deg glad og jobbe med deg selv." Så lett å si. Hva får dem til å tro at man ikke prøver på akkurat dette, hver dag, hvert sekund? For det er det vi gjør. Vi prøver å overleve, vi kjemper hver eneste dag. For noen er det to skritt frem og ett tilbake, men for meg og mange andre er det ett skritt frem og to tilbake. Ingen mennesker er uovervinnelige, og noen ganger er det psykdommen som vinner. For hvem har vel styrke til å kjempe hver eneste dag i all evighet?

Tumblr_lk4aiafrvb1qe7ck5o1_500_50c727359606ee3d96c0b110_large